Skjegget i postkassa

26/12/2009 at 17:49 (Uttrykk)

Det er ikke noe særlig å sitte med skjegget i postkassa. Uttrykket er velkjent, om enn noe vagt. Betydningen forveksles ofte med katta i sekken, som nok kommer til å tas opp ved en senere anledning, men det er altså ikke helt riktig. Å kjøpe katta i sekken betyr rett og slett å drite seg ut, enten på boligmarkedet eller sånn generelt på markedet. For eksempel ved å kjøpe dritt. Skjegget i postkassa er litt annerledes vinklet. Sitter man der med skjegget i postkassa, har man ikke helt oppnådd det man ønsket å gjøre. Skulle man foreksempel ønske å lukeparkere, og i stedet ender opp med å ødelegge to biler og en fotgjenger, sitter man der med skjegget i postkassa. Og et par større bøter, regninger til forsikringsselskapet og mest sannsynlig en dom. Men poenget er at man blir til spott og spe for andre fordi man var udugelig, og det er selve uttrykkets kjerne.

Så hvorfor er det så ubehagelig å sitte med skjegget i postkassa, og hva i alle granskauer er det man prøver å oppnå når man i stedet ender opp med det resultatet? Jeg har selv skjegg, og har så langt aldri fått det i postkassa. Jeg har fått det i maten, i håret, i munnen, i sluket, på haka og på nervene. Men aldri i postkassa. Rett nok har lengden aldri oversteget ca en penislengde, men det blir ganske i veien lenge før det når så langt, tro du meg. En annen som helt sikkert sliter med skjegget, er vår alles gode og lett suspekte venn Julenissen. Han fremstilles ofte med skjegg som dekker brystet, og jeg tør påstå at det da begynner å nærme seg en smerteterskel. «Men nissen finnes ikke», sier kanskje du. Jeg skal forsåvidt ikke krangle på den, men la oss nå anta at han gjør det. Han ble bare presset ut av markedsøkonomien da jula gikk fra å handle om å bli glad for en appelsin til å handle om å handle. Problemet til Julenissen er at han ikke har hatt vett til å tilpasse seg de moderne tidene, litt som Mannen med ljåen, som strengt tatt burde anskaffet en skikkelig skurtresker for flere år siden. Verden trenger litt høsting.

Men over til Julenissen igjen. Han bruker reinsdyr og slede. Vi har hatt biler i over hundre år, fly nesten like lenge, og da Vinci designet et helikopter for snart femhundre år siden. Men Julenissen holder seg til tradisjonene. Og hvorfor? Joda, når han skal levere gaver til all verdens barn, og de voksne også, da er han avhengig av tid. Tid er nøkkelen, og han har ikke nøkkelen til dørene til folk, så han bruker pipene. Problemet er at folk i større grad enn før bor i blokker nå, og man har gjerne fjernvarme og andre miljøvennlige løsninger. Piper er rett og slett ut. Julenissen nyter også godt av dette, for det hindrer at Nordpolen smelter altfor fort. I en siste desperat kamp mot markedskreftene forsøkte dog Julenissen å levere gavene på en annen måte, nemlig via postkassene til folk. For en mann som aldri har tatt i noe mer komplisert enn ei slede var dette et vanskelig konsept, og da politiet fant en gammel humrende kæll i rødt med skjegget fastlåst i en postboks, kan du kanskje tenke deg hva de sa om ham i ettertid. Ja, han satt med skjegget i postkassa.

Etter dette har Julenissen sluttet å vise seg offentlig, men han fikk fatt i skjeggrestene sine fra postboksen før noen rakk å sende de til DNA-testing for å kartlegge den genetiske strukturen hans, og slik fastslå arten. Det var en ganske intens prosess, og er opphavet til den noe slitsomme visa om de som ikke har tid, for de må finne skjegget.

Advertisements

6 kommentarer

  1. Asbjørn said,

    Aha. Så det er frå nissen uttrykket kjem altså. Har av og til lurt på detta. Etter veldig mange år med skjegg, har eg aldri fått det ned i postkassa. Tvilar på om eg hadde grid det sjølv om eg hadde prøvd. 🙂

    • L'Arse said,

      Vi burde kanskje aktivt gjøre en innsats for å få det til? 🙂

  2. Daidalos said,

    Uttrykket er i standardlitteraturen oppgitt som et slanguttrykk fra 50-tallet. Det dukket opp endel av denne typen på denne tiden, det er riktig nok, men uttrykket er kanskje eldre. I gamle bygårder og også blokkbebyggelse fra 50-tallet var det ikke postkasser. Det var en brevsprekk i døra. (i enkelte byer e.g. i England finnes dette ennå) Legg også meke til at skjegg var sjelden på 50-tallet.
    Naboovervåkning er en utbredt idrett og før den verste sladderpressens tid var nøkkelhull og brevsprekker andvendt i en, etter sigende, viss utstrekning. Brevsprekker var gjerne utstyrt med deksler og hengslede klaffer, skruer og denslags som skjegg lett kunne fastne i. Dermed kunne man fanges i en kompromitterende og pinlig situasjon. Det kan vel også være et element at det var kvinner som var antatt og være dem som lyttet ved dørene og kikket i brevsprekken. Ekstra demaskuliniserende for skjeggbærere formodentlig.

  3. willy said,

    Hvis du setter fast skjegget i postkassa, så blir du lang i ansiktet. Det er det uttrykket betyr.

    • L'Arse said,

      forsåvidt, men det er morsommere å bruke flere ord på å forklare det

  4. Willem Ouwerkerk said,

    nemlig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: