Den veien høna sparker

17/02/2010 at 20:19 (Uttrykk)

Dette går det veien høna sparker, har du kanskje hørt folk over førti og kanskje til og med nærmere seksti si. Faller du inn i denne kategorien, har du kanskje sagt det selv også. Hvis du er yngre enn førti og har sagt det, skal du ha all honnør, for det er ikke alle her i verden som er så godt oppdratt rent språklig at de tør bruke denslags uttrykk i dagens kebabnorske samfunn. Det er litt lite schpaa, azz. Men nå har ingen sagt schpaa og ment det siden 1997 heller, så helt oppdatert er jeg ikke på dette. Så nok om det.

Hvorfor sier så folk at ting går den veien høna sparker? Det er ikke bare det at de rent språklig tilhører en svunnen tid, det er rett og slett at de mener ting går til helvete, men de pakker det inn i litt penere ord. Høner er jo assosiert med gode måltider, og er slik sett positive ting. De er også ganske estetiske dyr, når de er rene. Alt ligger altså til rette for positiv betydning og mye hurra, men slik skulle det altså ikke gå. Høner og helvete er med andre ord nært beslektet, og det visste man i gamle dager da man snakket om høner som sparket. La meg utdype.

Djevelen er en slu djevel, ironisk nok, og har evnen til å endre form. Eller hadde, da folk sist trodde på ham. Det  begynner å bli en stund. Men uansett, det var ikke uvanlig i gamle dager å møte Djevelen i forskjellige former, for eksempel som en svart hund, en velkledd herre, eller en slange. Mange har også gjennom tidene hevdet at kona deres er djevelen selv. Jeg sverger selv på at han underviste i tysk og engelsk da jeg gikk på videregående, men dette lar seg vanskelig bevise med dagens teknologi, da den befatter seg lite med religion. Djevelen hadde for vane å friste folk til å bedrive ugang, og for å være riktig ekkel lurte han dem til å bli med på laget hans. Dette gjorde man ved å forsverge sin kristne tro, den gangen folk flest hadde slikt, og følge opp med for eksempel noen runder baklengs rundt ei kirke, et par vers av Fadervår baklengs og lignende. Stikkordet her er at ting skulle gjøres baklengs. Og der er vi ved nøkkelen til hvorfor høna er blitt så uglesett akkurat i forhold til dette uttrykket. Legg merke til den ornitologiske vrien der.

Alt som går baklengs, sies baklengs eller av en eller annen grunn indikerer annen retning enn fremover, høyre eller venstre, anses av kirken som blasfemisk og djevelsk. Selv har jeg ikke mye til overs for høyresiden, men la oss ikke bli politiske. Kirken har som kjent alltid vært opptatt av fremskritt. Folk flest, også Jesus, sparker fremover, fordi det er enklest og velansett. Selv om for eksempel Chuck Norris er hevet over slike fysiske lover. Det er noe positivt med fremdrift, fremspark og fremskritt. Høna derimot, den sparker bakover, dum som den er. Og dette la folk merke til i gamle dager da høns gjerne fikk gå fritt i gatene, og ikke satt i bur. Mye visdom fra gamle dager er gått tapt for oss i vår moderne hverdag. Denne diabolske fuglens gjerninger ble et symbol på ferden til helvete, fordi den sparket i den retningen man fant for eksempel anus, tilbakelagte stadier, andreplasser og annet rask man ikke vil befattes med. Kanskje rent bortsett fra egg, som jo kommer ut bak på høna.

Men egg er tross alt egentlig hønsemens. Tenk på det neste gang du setter tennene i en omelett, ei skive med eggerøre eller bare suger den rå plommen ut av et nystjålet egg.

Bon appetit.