I grevens tid

27/07/2010 at 17:07 (Uttrykk)

Når man kommer tidsnok til å redde dagen, da kommer man gjerne i grevens tid. Det sier de i hvertfall i avisene. Og på nyhetene. Men hvor selvforklarende er det? Hvem er denne greven? Er det Varg Vikernes? Grev Wedel Jarlsberg? Greven av Monte Cristo? Og hvorfor er det så sinnssvakt oppløftende at noen kommer i vedkommendes tid? Den som spør skal få svar, men siden dette er mer for en monolog å regne, må jeg nok svare selv. Og det har jeg da vitterlig tenkt til også. Bare følg med.

I dagens norske samfunn finnes det svært få adelige, og dermed enda færre grever, grevinner og annet pakk. Bare på TV i jula. Riktignok oppfører de fleste på Oslo vest seg som grever, men det er bare de som tror de er det. Vi vet sannheten, uten at jeg skal utdype den nærmere her. Du vet det, du også. Adelen kvittet vi oss med omtrent samtidig som vi sa opp svenskekongen for 105 år siden, og det er kanskje derfor det fortsatt er adelige igjen i Sverige. De er av samme ulla. Men hvorfor er det så viktig og så stas å komme i grevens tid? Å komme til Sverige på begynnelsen av 1900-tallet vil jeg egentlig anse for å være et skritt i feil retning. Et tilbakesteg, om du vil. Kan det være en enklere forklaring? Saaklart, men hva er den? Vi kan med en gang avskrive Varg Vikernes, da hans tid på begynnelsen av 90-tallet ikke er verdt å vende tilbake til med mindre du savner Kurt Cobain, OL på Lillehammer og annet rask. Ingenting av det er tidsnok, ei heller tidsriktig. Greven av Monte Cristo er så vidt jeg vet bare fiksjon, og jeg gidder uansett ikke google ham for å bekrefte eller avkrefte påstanden. Jeg tror nemlig ikke dette er personbetinget, men snarere rollebetinget.

Grever var, som tidligere nevnt, adelige dyr som red rundt og bestemte en hel del ting i gamle dager. De eide land, lekte riddere på fritiden, og drev generelt med utpressing av bønder. Ikke at vi hadde så mange riddere i Norge, her sendte man heller bøndene ut i strid. Det var greiest sånn. For grevene, altså. Men i forbindelse med skatteinnkreving hadde de gjerne utfordringer. Norge er ikke akkurat tett befolket, og det var enda lenger mellom folk i gamle dager. Så å ri rundt og kreve inn skatt, eventuelt ri rundt og finne igjen skatteoppkrevere som sannsynligvis var lynsjet, tatt av blodtørstige rovdyr (som faktisk eksisterte her til lands før, bare sjekk leksikon eller wikipedia) eller hadde stukket av med skattepengene, var en mildt sagt krevende oppgave. Det kunne gå lange tider mellom hver gang bøndene så en skatteinnkrever, og etter en stund satset man egentlig på at det aldri dukket opp noen og man sparte seg den utgiften. Men så kom gjerne greven ridende for å hente det utestående. Gjerne med et følge som kunne slå ned eventuelle lynsjemobber og andre opprør. For greven selv kom han gjerne i grevens tid, nettopp fordi det gagnet ham noe fryktelig å komme rett før mobben fikk mobilisert. Med årenes løp har vi rett og slett glemt at dette ikke akkurat var positivt for folk flest, bare for egoistiske, rike menn med pudret parykk.

Neste gang du kommer i grevens tid, tenk bare over hva du gjør mot andre folk. Det er ikke sikkert alle er like glade for at du kom. Men vi kan jo hvertfall håpe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: