Å ta noe for god fisk
Hvis folk tar noe for god fisk, aksepterer de det ganske ukritisk og nesten helt uten videre. Uten videre hva vet jeg ikke. Mest sannsynlig kritikk. Folk er generelt ukritiske nå for tiden, se bare på hitlistene. De eneste som er kritiske er de som får betalt for det. Sånn går det i et forbrukersamfunn. Til slutt tar vi alt for god fisk, og da er vi virkelig ute og kjører. Og den kjøreturen går rett i grøfta. Denne grøfteturen kalles også Frp-regjering. Men hvorfor fisk? Og hva er det som gjør den så god?
Fisk har til alle tider vært et yndet måltid for både mennesker og dyr. Til og med for andre fisker. Og blekksprut. Havet er fullt av dem, eller det var fullt av dem til nevnte forbrukersamfunn så potensialet her, og kreative som vi mennesker er har vi ikke mindre enn 114 måter å tilberede disse stakkars dyrene på. I naturen ellers går det gjerne ned på høykant rett fra elva/havet, og det har vi også til en viss grad adoptert gjennom den ugudelige mattypen sushi.
Selv er jeg en inbitt motstander av sjømat. Det skyldes ikke at fisken har følelser og at skalldyr er ålreite bare du blir kjent med dem. Det skyldes tvert om at mesteparten smaker balle. Uten at jeg har smakt balle, men du skjønner tegninga. Nå er det sikkert noen som liker det også, så de får heller bytte ut ordet med noe de ikke liker. Poenget er at jeg sjelden mesker meg med reker, sushi, calamari og annet svineri. Jeg eter heller svin. Men i det siste har jeg prøvd å smake litt på våre venner fra havet, og det er faktisk i noen tilfeller spiselig. Men hva er det som gjør at jeg liker det? Stikkordet her er salt. All fiskematen jeg har spist har vært tilsatt såpass mye salt og annet krydder og styr at fiskesmaken drukner. Tok du den?
Med andre ord kan man si at jeg tar det for god fisk fordi smaksløkene mine lures av all tilsetningen. Og der har vi nøkkelen. Når folk tar ting for god fisk, aksepterer de det ukritisk fordi de ikke er klar over hva det egentlig smaker. En Frp-regjering vil neppe smake særlig godt, ei heller en Donkeyboy-singel. Men vi lulles i førstnevnte tilfelle inn i en falsk trygghet fordi Frp har programfestet at de skal finne syndebukker for alt som er galt og stille dem til ansvar, ikke ulikt noe en annen kjent politiker gjorde for en del år tilbake. I det andre tilfellet lulles vi inn i en falsk tilstand hvor vi tror vi liker denne låta nok til å kjøpe den fordi «alle andre» liker den, også har vi jo hørt den før og kan nynne på den.
Budskapet og moralen blir altså: tenk selv, tenk kritisk, og ikke stem Frp eller kjøp Donkeyboy-skiver.
Å få spader
Det finnes mange måter å beskrive galskap på, og begynner man å kjenne galskapen komme krypende fordi et eller annet frustrerer en, da sier man gjerne at man får spader. Dette sies gjerne mens man holder hendene oppgitt opp foran seg, knytter nevene og knurrer. Eksempler på situasjoner kan være når PCen lever sitt eget liv og til stadighet sletter de lange og flotte blogginnleggene du skriver, eller når man for førtisjette gang tålmodig forklarer noen hvorfor de tar feil, hvorpå vedkommende selvsagt nekter å innse åpenbare fakta, som for eksempel at sola ikke er en planet. Men hvor kommer spadene inn her?
Jeg er glad i å få gaver, og kan helt klart se nytten i å få en spade. Flere spader gjør det jo bare greiere dersom en av de skulle bli utslitt. Sånn sett er det helt greit å få spader. Skulle man trenge å grave seg ned i tide, eller bare ha behov for et effektivt våpen mot zombier eller narkomane, er spader kjekke å ha. Men i dette tilfellet er det ikke snakk om praktisk redskap. Trykket ligger nemlig tungt på a-en i ordet, som gir det en mer depressiv klang. Så god er jeg på å beskrive lyder. Så putt redskapen tilbake i skuret og forbered deg på noe ganske annet.
Nå som redskapen er ute av veien, står vi igjen med et siste alternativ. Alle som har spilt kort er godt kjent med de forskjellige merkene eller tegnene der: kløver, ruter, hjerter og spar. Men spar kaltes i gamle dager spader. Sikkert fordi det ligner litt på en hagespade om man bruker fantasien og godviljen litt. Og spiller du til dømes spardam, er det noe skikkelig dritt å få spar, eller spader om du vil. Det gir nemlig minuspoeng. Og alle som får minuspoeng over tid vil før eller siden bli gale, har man nå bevist. Litt som at minusgrader over tid gir frostskader, gir minuspoeng over tid hjerneskader. Frontallappene kollapser, og eneste utvei er lobotomi. Eller eventuelt å denges med en spade. Dette er et kjent syndrom hos de som sitter og spiller spardam på pcen eller mobiltelefonen i timesvis hver dag, og er også årsaken til at de er gale nok til å gidde og sitte med det over tid. Så tenk over det neste gang du spiller vri åtter og bestemmer deg for å vri til spar. Det kan ha uante konsekvenser for sarte sjeler og kan gjøre det nødvendig å grave seg ned i tide.
Det flotte ord 