Å snu på flisa

06/12/2010 at 13:04 (Uttrykk)

Å snu på flisa er et uttrykk som i følge mitt siste google-søk ikke akkurat florerer i media lenger. Men likefullt husker jeg det bli brukt, og sånn sett er det relevant. Jeg mener å  huske at jeg i en eller annen tegneserie leste en historie hvor man kjørte snu på flisa-dagen, sannsynligvis på skolen. Hvilken tegneserie det var er blanket ut av hjernen min, og hvordan det gikk kan jeg heller ikke erindre. Men tanken var nok at man skulle gjøre alt motsatt av hvordan man vanligvis gjorde det. Og det er det uttrykk betyr. Alt snus på hodet, og alt blir litt unormalt.

Hvorfor det å snu på ei flis skal symbolisere store omveltninger, er mer enn jeg kan ta innover meg. Jeg har aldri hørt om flisrevolusjonen. Det er kanskje tilnavnet på den dagen da de første sponplatene ble satt i produksjon? Hva vet vel jeg. Uansett synes jeg det å snu på ei flis ikke akkurat symboliserer så mye. Fliser er sjeldent særlig omfangsrike, og det å snu på dem tjener ikke til stort. Er de små nok, ser man egentlig ikke hva som er hvilken ende med mindre man er utstyrt med mikroskop, og de aller færreste av oss har det som naturlig bestanddel i det daglige skrotet vi sleper på. Jeg tror vi må tenke annerledes.

Svaret er nok bare en caps lock unna. Uttrykket var nok opprinnelig å snu på Flisa, et lite tettsted øst i Hedmark fylke. Flisa er ganske magisk for oss som vet hva en passer er og som interesserer seg vagt for astrofysikk. Aristarkhos fra Samos var astronom og matematiker et par århundrer før Jesus fra Nasaret var magiker og profet, og han sto også bak det heliosentriske verdensbildet folk flest krediterer Kopernikus for. Men alle vet at polakker stjæler, og det heliosentriske verdensbildet stjal polakken Kopernikus fra nettopp Aristarkhos. Et heliosentrisk verdensbilde er, for dere som ikke har adoptert et slikt, en verden hvor planetene går i bane rundt sola. Dette verdensbildet fant veien til østlandet på 1700-tallet, men ble i 1906 modifisert av regjeringen for å tilpasses norske forhold. Dermed fikk vi det Oslosentriske verdensbildet. Det går ut på at Norge kretser rundt Oslo og en viss del av østlandet, og alt på utsiden av dette området anses som ganske unormalt. Omvendt, om du vil. Et eksempel er månen Bergen, som går i bane rundt Norge. Derav navnet Bergensbanen.

Men for å holde seg inne i riktig del av dette verdensbildet og ikke utsettes for absurditeter som nordlendinger og trøndere og annet utkantpakk, er det viktig å snu i tide. Fjellvettreglene er anvendelige sånn sett, men ikke prøv å grave deg ned der ute. Da graver du din egen grav. Men setter man passerspissen midt i Oslo, måler opp ut til Flisa, og drar en sirkel, da finner man det trygge området. Dette området omfatter Østfold, Hamar, Stavern og til og med Drammen. Sistnevnte var et feilskjær, men å flytte hele Drammen dit det hører hjemme ble for kostbart. Dessuten har de Aass, så vi tolererer dem. Uansett, alle som holder til innenfor sirkelen burde sørge for å tegne denne opp på et kart, og huske at dersom man snur på Flisa, eller et området på linje med dette, da er man på trygg grunn.